Ja så sitter jeg her og tenker da..Utrolig ensom, men begynner å bli litt for vant til det.
Hadde det kjempe kos på jobben i dag da i alle fall. De 2 vakre sauene har fått tilsammen 3 lam, og de er jo bare helskjønne!! :D:D 2 dager gamle og vakler i vei..hehe..Ville ta med meg det ene hjem, men fant ut at det var litt lite lurt sånn egentlig. Brått en stor sau i stua ja..., synes jeg ser formann da..haha:p Han er vel irritert nok over de 2 pusene mine som da forsåvidt ikke gjør noe galt. Babyene mine de 2 jo <3
Jobber nå 2 dager i uka. Mandag og onsdag, i fra 10:30 til 15. Det er nok for meg det nå. Trives masse på jobben, men alikevell blir de få timene til veldig maaaange timer for meg. Vet ikke hvorfor jeg. Er psyken som ikke orker mer tenker jeg. Egentlig merkelig, når jeg trives såpass mye der. Blir bedre etterhvert når det blir mer indiviuell jobbing for meg..Får litt annet å velge i mellom enn det som kun er "standard", om det er mulig å forstå.
Vært noen dødsfall desverre. Mista 2 venner siden sist. Det ene var klart et selvmord, men det andre var...noe annet, uten å si for mye om det. Venninna mi har også da fått hjerneblødning. Ho er 3 år yngre enn meg. Ho ligger fortsatt på sykehuset og alt er uvisst. Blir for mye synes jeg, og året har nettopp begynt...hmmm..Må ligge mer bak det der enn det jeg vet. Ho er veldig ung og helt frisk ut i fra det jeg vet, og da er det meget uvanlig at noe sånt skjer..Helt tragisk. Super herlig jenta i fra topp til tå. Trist:(:(:(
Jeg har bestemt meg for å klare å bli bedre psykisk, noe som jeg da har blitt også, og jeg har bestemt meg for å klare det jeg absolutt vil!!! Ingen tvil! Jeg får til jeg vil, og sånn er det bare. Angsten er myyyye bedre!! Det som kan være et mareritt, er depresjonen. den ramler ned i hodet på meg uten forvarsel. Får ikke stoppet det på noen måte. Sånn er livet nå bare, men ja, det er bedre til tider det også.
Noe familiære "problemer", men det løser seg nok gradvis. Har masse kontakt med mamman min og John. Var der i jula og kosa meg masse. Fått bedre kontakt med brodern igjen, og det er super herlig. Faren min kan brenne i helvete for å være helt ærlig. Han er så slem han, at jeg skjønner ikke hvordan han klarer å leve med seg selv i det hele tatt. Jeg prøvde, etter all dritten han slang ut, å strekke ut en finger eller 5, men fikk 14 slag tilbake. Orker ikke mer med han jeg. Er for vondt å ha det som nå egentlig, men er ikke mye å få gjort noe med. Han er ond til beinet nå, og det er nok ikke noe jeg får forandret på. Han var ikke SÅ slem før. Han kom og gikk som det passet, men var ikke slem på samme måte. Prøver å ikke bry meg, men gjør nok det alikevell..Vondt inne i hjertet mitt. Jeg klarer ikke å forstå hvordan han kan si det han sier til meg. Det er vel kanskje sånn man blir etter å ha vært pille narkoman i mange år, og gift med en som er værre. Evy Kristiansen som ho da heter, er en av klinken folka i byen. Sier de som ikke er her i fra lite, men de er nokså kjent. Ho er egentlig veldig snill, og jeg er også egentlig veldig glad i dama, men det greine her, og alt det pisset, det gidder jeg ikke. De river ut det lille som er igjen av hjertet mitt, og det er ikke akseptabelt. Det må jeg spare på, å håpe at det ikke knuses igjen.
Det har egentlig skjedd endel, men orker ikke å ta alt nå. Fortsatt mega irritert over det bilde greine, for jeg kan ikke legge de ut, når de havner på totalt feil sted!!! aaargh!!!!
Nå skal jeg lage meg noe mat, og deretter se på "Paranormal activity".
snakkes nok snart igjen.
Klem, Catherine
-
